RBKs spiss-strategi er en gåte for meg.

RBK har gjort veldig mye riktig de siste årene og tatt tilbake tronen som Norges klart beste klubblag.  Når vi kommer til signeringen av midtspiss klarer jeg dog ikke bli klok på klubbens strategi. En av RBKs suksessfaktorer på 90- og starten av 2000-tallet var den typiske midtspissen i Nils Arne Eggens 4-3-3 system. Gøran Sørloth, Steffen Iversen, Sigurd Rushfeldt, John Carew og Frode Johnsen var samtlige fryktet i den rollen. De var store sterke spisser som bandt opp motstanderlagets begge stoppere. De var gode i mottaksfasen og dødelige i boksen. Den spillertypen savner RBK i dagens stall og de siste spiss-signeringene er langt fra de spillertypen.  

Etter at Alexander Søderlund forlot RBK til fordel for franske Saint-Étienne, valgte RBK å hente Christian Gytkjær foran denne sesongen. En spiller som hadde stor suksess i FK Haugesund, men det i et 4-4-2 system.  Gytkjær trives best når han jobber i spann med en spiller som er mer bevegelig enn seg selv.

En spiss i 4-3-3 bør helst dekke store rom, være god i mottaksfasen og god på hodet. Ikke noe av dette er Gytkjær sine styrker.  Han har til tider blitt altfor statisk denne sesongen i rollen som RBKs midtspiss. Jeg tror også det er noe klubben sett, og begynt å få kalde føtter når de tar sats for å lykkes i Europa.

At de nå henter tilbake Mushaga Bakenga fra Club Brugge er også et tegn på usikkerheten rundt Gytkjær. Mange spekulerer i at han skal bli brukt som innoverkant, og i tillegg være et cover til Gytkjær, men jeg er rimelig sikker han er hentet for å bekle midtspissrollen. Cover på spissplassen har de allerede i Matthias Vilhjálmsson. Bakenga klarte aldri å etablere seg i Brugge og var utleid til fire ulike klubber under sin kontraktsperiode med den belgiske storklubben. Utleieperiodene ble heller aldri noen suksess.

Jeg skjønner på en måte at de henter hjem Bakenga. Han er trønder og en likandes kar, og jeg regner med han blir en relativt billig signering.
På en annen måte skjønner jeg ikke hva de skal med han i et 4-3-3 system. Bakenga slo ordentlig igjennom i RBK  sesongen 2011 med Janne Jønsson som trener. Da spilte Bakenga med Rade Prica som makker. Bakenga er hverken noen typisk midtspiss eller kantspiller i RBKs 4-3-3 system. Han har ikke de egenskapene som en typisk midtspiss i RBK skal ha. Bakenga og Gytkjær hadde trolig fungert veldig bra sammen som spisspar, men det er ikke en løsning.   
Det er også lenge siden Bakenga prestert på øverste nivå.

Enten har RBK et ess i ermet og henter ytterligere en spiss og bruker Bakenga som cover, men det virker for usannsynlig til at det skal være sant. Inntil det kortet er spilt ut forblir RBKs spiss-strategi en gåte for meg
.

Rekdal og Deila sammen? Glem det!

Til de VIF-supporterne som drømmer om et dreamteam med Ronny Deila og Kjetil Rekdal, har jeg bare en ting å si: Glem det! Det finnes ikke en sjanse i havet for at det vil fungere i praksis.  At den nåværende hovedtreneren skal bli sjef for den kommende hovedtreneren? Det kan gå i enkelte tilfeller, men ikke der begge har kofferten full med trenererfaring og i tillegg er meget sterke personligheter.

Jeg synes egentlig at vi fikk avklart at det ikke blir sånn, da Kjetil Rekdal ble presentert som sportslig administrativ leder av klubbens nåværende daglige leder, tidligere i dag. En sportslig administrativ leder er en papirflytter som sitter med i de fleste forum, men ikke har noen beslutningsmakt.  Det er en leder som ikke bestemmer hvilke spillere som skal inn dørene eller forhandler avtaler. Det er en person som drar til Ullevål og ordner med papirene.  En person som henter nye spillere på flyplassen eller hjelper dem med flyttelassene. En som drar på UDI mandag morgen for å få alle papirer klare. Jeg var selv i den rollen under mine første år i FFK. For så vidt en morsom rolle, men det er for en up-coming man, ikke for en som vært hovedtrener i en årrekke og har bøttevis med erfaring.

Helt seriøst, ser noen for seg Kjetil i en slik rolle? Jeg klarer ikke det, men  det er mulig jeg tar feil.  


At Rekdal har vært med i prosessen med å ansette Deila kjøper jeg til 100%. Rekdal er en strateg, han så at skipet var synkende og hullene måttet tettes. Det fantes egentlig bare en trener som hadde navn til det i Norge, og det var Ronny Deila. Når han var ledig og Trøim gav grønt lys, var valget også enkelt for Kjetil.

Rollebeskrivelsene forsvant bort i all eufori over den nye sammensetningen. Den dagen Vålerenga presenterer en klar rollebeskrivelse for Kjetil Rekdal og Ronny Deila, ja, da skal jeg begynne revurdere mine tanker, men til det er et faktum står jeg på mitt. 


 

Dette blir ikke noen walkover for RBK

Dette møter RBK i kveld

RBK kommer til å møte et meget spillende lag.  Norrkøping er et lag som har ballen i laget mer enn RBK. De spiller en attraktiv form for fotball både på borte- og hjemmebane. De er veldig pasningsorientert og spiller i stort sett alltid opp ballen bakfra i banen. De har nettopp byttet trener, etter at Janne Andersson tok over Landslaget. Nye Jens Gustafsson er nok en enn mer en taktiker enn Andersson og jeg tror vi ikke får se et Norrkøping som pøser på fremover i banen, på samme måte som når Andersson coachet laget.

Norrkøping forsvarer i en klassisk 4-4-2  med ekstremt hardt arbeidende spisser.

De angriper nærmest i en 3 -4 -1-2, der venstrebacken mange ganger er breddeholder i på sin side og venstrekanten går inn og opererer som et bindeledd mellom midtbanen og spissene.
Har hatt en meget solid sentrallinje i Andreas Johansson, Daniel Sjölund og Emir Kujovic. Nå er Kujovic solgt og Peking har mistet det klare oppspillspunktet og må spille litt annerledes.

Vi skal huske på at dette er den første europacup kampen på klubbnivå for mange av disse spillere. Det er en stor fordel for RBK. Men de som tror dette blir en walk-over for RBK, kan bare glemme det. Norrköping er meget bra. 


Følgende spillere møter RBK i kveld (tror jeg)

Keeper: Andreas Vaiklala
Landsmann til Pavel Londak. Storvokst keeper på nesten 2 meter. Meget god i en mot en. God skuddstopper. Til tross for sin størrelse er han ikke så god i feltet. En av Norrköpings svake punkter.

Høyreback: Linus Wahlqvist
19-årige Wahlqvist har allerede spilt 65 offisielle kamper for Norrköping. En allround spiller som kanskje er aller sterkest i defensiven. Stenger ofte sin side i kampene. Ikke like ofte med fremover som sin back-kollega

Stopper: Jón Gudni Fjóluson
Islandsk stopper som ble hentet fra GIF Sundsvall før sesong. Posisjonssterk og meget god i duellspillet. Solid med ballen. Likt sin stoppermakker liker han ikke når det blir spilt inn bak han.



Stopper: Andreas Johansson
34-årige Johansson er omskolert fra sentral midtbane til stopper. Er ekstremt god med ballen og styrer de fleste oppspill fra den bakre fireren. En ledertype som har et høyt laveste nivå. Smart og plasseringsdyktig.  Ikke ekstrem fart og sliter litt med spillet bak seg.

Venstreback: Christopher Telo
Omskolert fra kantspiller til back og har vært en sensasjon for Norrköping. Meget offensiv i sein legning og er mer kant enn back i sitt back-spill. Laget angriper mye på hans side. Bedre offensivt enn defensivt

Høyrekant: Nicklas Bärkroth
Supertalentet som debuterte i Allsvenskan allerede som 15-åring for IFK Gøteborg. Var en av de store talentene i verden på sitt alderstrinn. Karrieren har ikke blitt som alle spådde, men har fått et oppsving etter at han gikk til Norrköping. En rask spiller som går rett på sin back og utfordrer. Meget god på sitt beste, men ujevn

Sentral Midtbane: Daniel Sjölund
Omskolert fra spiss til midtbane. Ungdomsproff i både West Ham og Liverpool. Klarte aldri å slå igjennom der, men hatt en god karriere i Allsvenskan. Spørsmålet er om ikke 33-åringen er på sitt aller beste nå i sin karriere. Enorm i Norrköping og selve hjertet i laget. Skal RBK slå Norrköping må Sjölund nøytraliseres

Sentral Midtbane: Andreas Blomqvist
Spilte kant i sist kamp, men tipper han spiller sentral i dag da han har litt mer fysikk enn Tekie. En meg god pasningsspiller som har en blendende teknikk. Flytter beina raskt på små områder.

Venstrekant: Tesfaldet Tekie
En kvikk, teknisk midtbanespiller med brilliant teknikk. Ikke noen typisk kantspringer. Får ofte sentralt inn i banen og er vanskelig for motstanderen å få has på.

Spiss: Sebastian Andersson
Andersson er den som har den utakknemlige oppgaven å erstatte Kujovic. Norrköping har hentet inn David Moberg Karlsson, men han er ikke spilleklar enn.  En spiss uten direkte svakheter, men kanskje heller ikke noen ekstrakompetanse. Men er en meget hardt arbeidende spiss som vil gjøre ?jobben? i disse kampene. Meget god i presspillet.

Spiss: Christoffer Nyman
Lagets X-faktor spiller som vært meget nære å bli proff et par ganger denne sommer. Blir trolig solgt i løpet av dette vindu. En spiller som løper mye i bakrom og drar især motstanderlaget

Optikeren neste for alle eksperter som hadde Payet på EMs beste lag.

EM-snacks

EMs beste spiller... Pepe - Portugal
Han må være et svin og ufyselig, men på banen har han vært en gigant.  Har alle egenskaper en stopper kan drømme om. En av verdens beste stoppere de siste 20 årene.

EMs mest oppskrytte spiller...  Dimitri Payet - Frankrike
Payet florer på så å si samtlige EM-lag.  Jeg mener de som har han på EMs beste lag bør ta en rask tur til optikeren.  De må være preget av hans eventyrlige sesong i West Ham. Fantastisk i første kamp og ble hyllet som han var guds gave til fotballen. Ok i andre kamp, spilte ikke i tredje og deretter en gedigen skuffelse.  Klarte etter det aldri å følge opp de gode prestasjonene i starte av mesterskapet. Luksusspiller som ikke gjorde den "kjedelige" jobben hjemover i banen, var heller ikke villig til å ta kontringene offensivt.

EMs flotteste scoring... Xherdan Shaqiri - Sveits
Dette måtte en kunstscoring for at Fabianski skulle slippe en ball forbi seg.  Shaqiris brassespark var ren kunst.

EMs beste dommer... Mark Clattenburg
Engelskmannen har en fantastisk sesong bak seg. Dømmer med stor pondus. Det skal tillegges at  dommerstanden har vært meget sterk i dette mesterskapet

EMs mest betydelsfulle for sitt land...  Gareth Bale - Wales
Bale har vært enorm i denne turneringen fra første spark. Meget god individuelt, men jobbet også enormt for sitt land.

EMs overraskelse... Elseid Hysaj - Albania
Den Albanske høyrebacken er riktignok etablert i italiensk serie A, men fortsatt relativt ukjent. Etter dette EM vet samtlige fotballinteresserte hvem han er. Satt ikke en fot feil i løpet av de tre gruppespillskampene.

EMs fleste TV redninger... Hugo Lloris - Frankrike
Frankrike keeperen var god i EM, men finnes ikke noen som han da det gjelder å   få enkle redninger til å se ut som verdensklasseredninger.
 

EMs taktiker... Fernando Santos - Portugal
Når vi kommer til EM handler alt om å vinne. Der noen hadde en mer naiv tilnærming visste Santos hvilket mannskap han hadde og hvordan han skulle få maks ut av det.  Portugal har fått mye kritikk for sitt spill, men sto igjen som vinnere i Paris. Noen kan dra fra EM og si de spilte underholdende fotball. Santos kan dra fra VM som en vinner

EMs store vinner... Ronaldo
Han har vunnet alt som går å vinne som klubblagsspiller, men aldri noe med sitt kjære Portugal, før dette EM. Den som ikke så hvor mye det betydde for Ronaldo i går er blind.  Det var nærmest rørende når han tok mot pokalen. Når han selv ikke kunne bidra på banen, pushet han sine medspillere fra benken som den fødte lagkapteinen.  

EMs skuffelse... Belgia
Kom som 2.ragert i verden til dette mesterskapet, men var egentlig aldri i nærheten av det spillet. Glimtet til i korte perioder, men Wilmots superstjerner klarte aldri å opptrå som et lag ute på banen. 11 individualister gjorde litt som dem selv ønsket, slikt blir det ikke gull av.

EMs utestengelse... Aaron Ramsey - Wales
Waliseren var sammen med Bale avgjørende faktorer til Wales fremgang. Et gult kort på overtid mot Nord-Irland  i fjerde kampen og en reflekshands i femte kampen gjorde at Ramsey mistet semifinalen. Dette gule-kort systemet må FIFA gjøre noe med. Helt håpløst.

EMs beste supportere... Irland
Irland hadde ikke det beste laget, men supporterne var i særklasse. Skapte en magisk stemning.

EMs gentleman... Gianlugo Buffon - Italia
Da skuffelsen var som størst direkte etter kvartfinaletapet mot Tyskland viste Buffon storhet da han gikk bort å gratulerte sine motstandere til seieren.  Buffon er en av få ekte gentleman på den internasjonale scenen

EMs beste pasningsspiller... Toni Kroos - Tyskland
Tyskeren slo omtrent ikke en feilpasning i løpet av  hele mesterskapet.

EM kommentatorenes store navn-diskusjon... Pep(E ) - Portugal
NRK hevder hardnakket det uttales Pepp, TV2 PepE. Hva som er riktig å feil skal ikke jeg avgjøre, men denne navn diskusjonen fikk vi aldri noen fasitsvar på.  

EMs store gjennombrudd... Renato Sanches - Portugal
18-åringen fikk sitt store gjennombrudd da han scoret 1-1 målet mot Polen i kvartfinalen. Varierte i prestasjoner, men viste i perioder at Portugal kan ha funnet en arvtaker til Ronaldo

Disse superstjernene sviktet sitt land i EM

Ettersom "alle" tar ut EMs beste lag, velger jeg isteden å ta ut de superstjernene som sviktet sitt land under EM-sluttspillet:

Laget er stilt opp i en 3-5-2 formasjon

Keeper: David De Gea - Spania
Keeper er den mest utsatte posisjonen. De Gea meget god i mange kamper og hadde flere kvalitetsredninger, men bikket under når det gjaldt som mest. 1-2 scoringen mot Kroatia bør han ta og første målet i 1/8 finalen mot Italia er heller ikke patent keeperspill. Da hjelper det lite at han reddet Spania i mange situasjoner

Høyre stopper: Sergei Ignashevich - Russland
Ja, jeg vet at ikke Ignashevich er en verdensstjerne, men jeg måtte ta ut han og Berezutski på dette laget. Begge to var komisk svake i dette mesterskapet.  Trege, tunge og i tillegg ubekvemme med ballen. At det går an i et mesterskap der Europas beste spillere er samlet.


Stopper: Martin Skrtel - Slovakia
Tok med seg spillet fra en tung sesong med Liverpool. Hasardiøs i sitt  spill og kom feil i mange situasjoner
 

Venstre stopper: Vasili Berezutski - Russland
Les tekst under Ignashevich


Høyrekant: Kevin De Bruyne - Belgia
Kom fra en meget god sesong i Premier League. I EM var han veldig av og på, mest av. Når det gjaldt som mest mot Italia og Wales melde han seg helt ut og hadde masse feilvalg.


Sentral midtbane: Wayne Rooney - England
Kapteinen skulle lede "nye" England til gull. Når laget trengte han som mest i åttendelsfinalen mot Island sviktet Rooney kapitalt. Slo nesten ikke en pasning riktig i løpet av kampen

Sentral midtbane: David Alaba - Østerrike
Jeg hadde enorme forventninger på Alaba. Men Østerrikes store stjerne kom aldri opp på normalt nivå. Feilpasningene florerte som hagl og Alaba klarte aldri takle presset

Sentral midtbane: Paul Pogba - Frankrike
En verdensklassespiller som har fantastisk sesong bak seg i Italia, der han styrt Juventus-midtbanen. Kom til EM med enorme forventinger på seg. Den byrden klart han ikke å bære. Pogba har vært ok, men langt fra sitt toppnivå op meget ujevn. 

Venstrekant:  Thomas Müller - Tyskland
Et skadeskutt Tyskland hadde trengt at deres notoriske målscorer leverte, men det virker som det hviler en forbannelse over Müller og EM. Kom sent i de fleste situasjoner og når han fikk sjansen så han bare klossete ut.

Spiss: Zlatan Ibrahimovic - Sverige
Det gjør meg vondt å ta ut Zlatan på dette lag. Nordens gjennom tidene beste spiller klarte aldri å bære et svakt Sverige videre.

Spiss: Harry Kane - England
Kane så sliten ut under hele mesterskapet, og mislyktes med alt han foretok seg.

Trener: Marc Wilmots - Belgia
Wilmots hadde kanskje den aller beste stallen i dette mesterskapet. Ble taktisk utmanøvrert av Italia i gruppespillet, og fullstendig kjempet ut av stilen mot Wales


 

 

Jeg er redd det blir Obosligafotball på nye Vålerenga Stadion

Denne sesongen er det 16år siden Vålerenga sist rykket ned fra landets øverste divisjon. Nå er sjansen der for at det skjer igjen. Klubben må ta grep i sommer.

Klubben er i en  økonomisk vanskelig situasjon, og jeg vet at både Sander Berge og Ghayas Zahid kan forsvinne i løpet av sommerens overgangsvindu. Legger vi da også til at Deshorn Brown trolig forlater til fordel for lukrative betingelser i Kina, begynner det å nærme seg en aldri så liten krise.

Det var trolig ikke dette Kjetil Rekdal så for seg når han ankom klubben i 2013. Isteden for å bygge seg opp til å bli en stormakt i norsk fotball er klubben nå et bunnlag i Tippeligaen. Sesongen er fortsatt ikke halvspilt, men varsellampene har allerede begynte å blinke.

Klubbens økonomi er svak og administrasjonen har aldri vært så liten som nå. Dette er selvsagt ikke godt nok for et lag med en så sterk klubbkultur, og som i tillegg holder til i landets største by. Vålerenga burde ha forutsetninger til å være et lokomotiv i norsk fotball, men det får avhandles i en egen blogg. Nå er det viktigste å få redde laget på kort sikt og da må de få inn ny energi i laget.

Største problemet til Vålerenga denne sesongen er deres angrepsspill, kun 14 mål på 14 kamper, det er nedrykkstall. Dessuten er Deshorn Brown på vei vekk,  han har scoret 40% av målene.
Ser vi tilbake på de siste fem sesongene i Tippeligaen er det kun Sandnes Ulf og Stabæk som scoret mindre enn et mål i snitt per kamp. Begge disse har rykket ned med god margin.
Vålerenga har hatt ballen mer enn motstanderne i 12 av 14 kamper. Da er det brutalt å ligger på kvalifiseringsplass. Samtidig vitner det om mangelen av spillertyper og kreative spillere helt ute av form. Ghayas Zahid har ikke vært i nærheten av de siste to sesongenes spill og kan ha godt av et miljøskifte i sommer. Rasmus Lindkvist og Daniel Fredheim Holm har ikke produsert  noe som helst offensivt.  De sentrale midtbanespillerne spiller for mye på tvers og Vålerenga har blitt et enkelt lag å utmanøvrere.

Før sesongen var  den berømte livremmen ordentlig strammet og det ble hentet noen spillere på billigsalg. Da får man oftest kvalitet deretter. Denne sommeren må Enga få brukt noen av kronene som kommer inn på et eventuelt Brown-salg, og de må treffe med signeringene.
Vålerenga trenger en kreativ kantspiller som kan skape ubalanse når motstanderne ligger lavt. De trenger en spiller bak spissen som ikke bare vil ha ballen i beina, men truer mer i lengderetning med og uten ball. De må fremfor alt ha inn en erstatter til Deshorn Brown som leverer fra dag 1, hvis ikke er jeg redd det spilles Obosligafotball når nye Vålerenga Stadion innvies.

 

Sigurðarson er et rent sjansespill av Molde

Molde har solgt mye av sitt offensive artilleri denne sommeren. Mohammed "Moi" Elyounoussi har skrevet under for Basel og Fredrik Gulbrandsen har signert for Red Bull Salzburg.  Salgene er selvsagt helt riktig og i trå med hvordan en norsk toppklubb bør fungere. Jeg mener at uansett hvilke ambisjoner klubbene i Tippeligaen har, skal spillerne selges når det kommer inn slike bud som det gjorde på Moi. Det genererer bare nytt friskt kapital og er man dyktig i scouting-arbeidet vil dette utvikle klubben på sikt.

Det som dog er litt alarmerende for Molde, er erstatterne til Moi og Gulbrandsen. Til nå er Fredrik Brustad klar, og det spekuleres i den tidligere LSK-yndlingen Bjørn Bergmann Sigurðarson.

Moi scoret under sin tid i Molde fantastiske 30 mål på 68 kamper, meget gode tall for en spiller som i stort sett spilte kant. Moi var i tillegg en artist og individualist som klarte å skape ubalanse hos motstanderne. Slike spillere er en sjelden vare og gull verdt for ethvert lag.  Gulbrandsen kom til Molde med en litt rufsete avslutningsteknikk, men har forbedret den mye. I Molde scoret han respektable 23 mål på 56 kamper. Gulbrandsen var i tillegg god i selve spillet. Med sitt lave tyngdepunkt var han vanskelig å få has på for motstanderne. Han klarte også å gjøre ting på egen hånd.

Brustad hadde en trå start i Stabæk, men eksploderte nærmest når Bob Bradley ankom klubben. Perioden i svenske AIK har vært meget varierende.  Brustad er en fysisk robust spiller med høyere toppfart enn Gulbrandsen. Han er større til vekst, og har blitt flinkere til å bruke sin fysikk.  Jeg mener uansett at Gulbrandsen er bedre som targetspiller. Brustad er en spiller som må bli satt opp i situasjoner og kan ikke gjøre ting på egen hånd slik som Gulbrandsen. Han har heller aldri vært en notorisk målscorer i sin karriere. Brustad er et råmateriale og det skal bli spennende å se hvordan Solskjær kan utvikle han, men han er per dags dato et hakk under Gulbrandsen.

Sigurðarsons karriere har ikke skutt fart den veien mange forventet. Etter noen gode år i LSK, har de siste 4-5 sesongene vært varierende og til dels meget svake. I løpet av det tre siste sesongene kan man telle hans offisielle scoringer på en hånd. Ja, Sigurðarson var enorm da han spilte i Lillestrøm og ble nærmest et ikon blant supporterne. Det er dog mange år siden han presterte og fotball er i aller høyeste grad ferskvare. Dessuten var det mest i spillet ute på banen han imponerte. Han var heller ikke noen scoringsmaskin under LSK-perioden. Henter de Sigurðarson er det et rent sjansespill av Molde. 

Hvis Sigurðarson ankommer Molde som det spekuleres rundt,  i tillegg til Brustad. Da har Molde erstattet Moi og Gulbrandsen med langt færre scoringer enn hva som har forlatt dem. Samt at de mistet en god del individuell ferdighet. Molde har en jobb å gjøre i dette vinduet, hvis ikke er jeg redd både medaljer og Europa-spill går i vasken.

Brann spiller en fotball som er kjemisk fri fra underholdning

Brann har spilt fjorten kamper og scoret 11 mål denne sesongen. Det er nedrykkstall, men takket være en råsterk defensiv organisering, med kun 11 innslupne, ligger de trygt plassert på tabellen. De har til og med heng på topplagene. Etter at Lars Arne Nilsen tok over som Brannsjef i fjor sommer, har pilen kun pekt oppover.
 
Brann spiller i utgangspunktet 4-3-3, men for de som ser dem på banen, er det en defensiv 4-5-1 oppstilling med indreløpere, som ligger så lavt i banen at de har 90 meter til motstanders mål når laget vinner ballen. Brann har spilt en fotball som nærmest har vært kjemisk fri for underholdning, og lagets kreative spillere har blitt arbeidsmaur istedenfor artister. Det har helt enkelt vært veldig kjedelig  å se Brann spille fotball. Normalt blir slikt spill slaktet i Bergen uansett resultater, men takket være lagets svake prestasjoner de siste sesongene, svelger byens supportere det meste. Jeg tror dog Nilsen har satt seg i en posisjon der han er helt avhengig av gode resultater hele veien. Det er selvsagt ikke noe sjokkerende utsagn at en Tippeligatrener trenger resultater, men når fotballen er såpass destruktiv vil hylekoret starte tidligere enn normalt. Jeg tror ikke det kresne bergenspublikummet over tid vil akseptere denne fotballen.
 

Nilsen skal til tross for sin mindre underholdende fotball, ha en stor porsjon skryt. Det er altfor mange trenere som har en bestemt fotballfilosofi uansett hvilket materiale de har til rådighet. Nilsen har innsett kvaliteten på Branns spillerstall og har valgt spillemåte ut fra det. Til nå har det vært en suksessformel, men skal de lykkes over tid, må de også ha et eget spill der de ikke bare utnytter feil fra motstanderne. Konsekvensen av det er at Brann må ha inn nye og bedre spillere. 
 

Brann er en klubb som engasjerer og der det er nødvendig med litt brød og sirkus. Nilsen må altså allerede i dette vinduet mobilisere og det må hentes spillere som hever laget. De har ikke råd å misse på overgangsmarkedet. Før sesongen ble fem nye spillere hentet inn, Dani Hatakka, Remi Johansen, Mads Hvilsom, Daniel  Braaten og Deyver Vega. Det er den som hadde minst forventinger på seg, Daniel Braaten, som har prestert best. Flere av de andre har tilbrakt våren på benken.  Det skal legges til at Vega slitt med skader. Fremfor alt må laget ha inn en spiss. En spiller som kan binde opp motstanderforsvaret og bli det oppspillspunktet som Nilsen så sårt savner. Først da kan laget begynne å tenke på å spille en mer offensiv og ballbesittende fotball.  I tillegg trenger de å forsterke midtbaneleddet og skal de etter hvert begynne å føre kamper, trengs  det mer fart i forsvaret. Før det er på plass, må de nok dessverre fortsatt spille en enkel fotball og samle så mange poeng de kan.
 

Riskis overgang til Odd er en bevisstløs handling av klubb, rådgiver og spiller

Riku Riski har gang på gang vist i sin karriere at han ikke trives som kant i 4-3-3.
Hva velger da Riski når han skal bytte klubb?
Jo, han går til kanskje den mest bevisste 4-3-3 klubben i Norge med en trener som heller skyter seg enn å endrer system. På bakgrunn av det mener jeg overgangen er en merkelig handling av klubb, spiller og rådgiver.

Riski er en spiller som passer best som spiss i tospann med en mer fysisk spiller. I det systemet får Riski  angripe fra sentralt i banen og benytte sin fart bak motstanders firer. Han har spilt best i sin karriere når han har fått vandre fritt.  

Da han spilte sentralt i banen under perioden i Hønefoss var han en av ligaens farligste angripere. Når han spiller kant i 4-3-3 blir han ofte isolert på sin side, der har ikke Riski gode nok ferdigheter en mot en. Han blir for lett å eliminere ut av kampene.

Riski blir 27 år i august og er i en fase av karrieren der han må spille fast. Hvordan det skal skje i Odd klarer jeg ikke å se. Han er ikke noen direkte erstatter til supertalentet Rafek Zekhnini som kan bli solgt i sommer. De to er så langt fra hverandre man kan komme som spillertyper.

Odd trenger et cover i kantposisjonen. Da henter de en spiller som ikke trives i systemet og som med all sikkerhet koster relativt mye i lønn. For meg blir det feil. Eneste logikken her er at  Fagermo mener han skal klare å "omvende" Riski. Dag-Eilev går nesten på vann i Skien, men å snu Riski tror jeg blir vrient.

Jeg er av oppfattelsen at Riski burde gått til en klubb som spiller 4-4-2 og der utsiktene for spilletid er større enn hos Odd. 

Galskapen er i gang

Galskapen på overgangsmarkedet i Premier League er i gang. Tidligere i dag ble Sadio Mané fra Southampton FC presentert som ny Liverpool spiller for nærmere 400 millioner norske kroner.  En helt hinsides sum med penger og det viser hvor forvrengt økonomisk bilde engelske klubber har når det gjelder økonomi. Mané er en god spiller, men langt fra en etablert stjerne som garantert vil levere på et høyt jevnt nivå.

Klopp er kjent for å være en trener som henter spillertyper foran store navn, og har til tider hatt suksess med det. Mané er en høyintensitetsspiller som således passer godt inn i den måten Klopp ønsker å spille fotball. I utgangspunkt vil jeg tro at Mané er tiltenkt en rolle til høyre i en trio bak Daniel Sturridge.

Mané har en høy poengrate de siste fire sesongene, men det i mindre klubber med tryggere rammer rundt seg. Nå er det opp til bevis i en storklubb der presset vil være ekstremt høyt fra dag 1. Det er en ting å spille i Red Bull Salzburg og Southampton, en helt annen å ta på seg Liverpools drakt.  Det er også her jeg tror Manés problem vil dykke opp. Toppnivået til han er ekstremt høyt og på nivå med de beste, men bunnivået er ditto lavt. Hans prestasjoner de siste to sesongene har vært ujevne og til tider har han hatt problemer å innfinne seg med det kollektive. Han har en egoistisk spillestil og har enkelte ganger hatt problem å ta mot kritikk. Han er en spiller som bør lykkes fra første spark, kommer han skjevt ut fra start kan dette bli dyr bekjentskap.

Spandere 400 millioner på en slik spiller blir for meg gambling.

hits