Odd kan aldri vinne Tippeligaen hvis Fagermo skal styre spillerlogistikken.

Odd  har gjort det bra på veldig mange områder siden Dag Eilev Fagermo ble ansatt som hovedtrener i 2008.  Skienslaget har nærmest vært en mønsterklubb i norsk målestokk. Laget som i beste fall var en middelhavsfarer før Fagermo tok over, har etablert seg som et topplag i Tippeligaen. Fagermo har vært regissøren bak det meste i klubben og jobben han gjort har vært imponerende.
Der andre klubber famlet etter egen identitet har Odd hatt en klar og tydelig spillestil. Spillerne har vært trygge i sine roller og Odd har til tider spilt en positiv fotball.
Fagermo har i tillegg vist seg som en mester på å utvikle egne spillere.

Det er dog på et område klubben og Fagermo har levert til strykkarakter, og det er også grunnen til at de aldri kan vinne Tippeligaen. Spillerlogistikken siden Fagermo kom til roret har vært dårligst i klassen.  Resultatene blir egentlig enda mer imponerende når man ser hvor svake de vært på overgangsmarkedet.

Når klubber henter spillere eksternt så er det spesielt to ting som står på agendaen:
1. Spilleren skal gå inn og heve laget, og aller helst på kort sikt.
2. Spilleren skal ha et videresalgspotensial som kan generere salgsinntekter og skape grobunn for videre satsing.
På begge disse feltene har Odd levert til stryk.

Fagermo selv har selv sagt følgende vedrørende spillerlogistikken: 
- Spilleren skal ha rett alder, han skal ofte ha salgspotensial, han skal ikke koste noe og han skal heller ikke ha all verden i lønn. I tillegg er jeg jo ikke så interessert i utenlandske spillere, så da er nåløyet trangt.
Fagermo sier også følgende i samme artikkel:
- Selv om vi har mer ressurser, skal vi ikke kjøpe for mye. Hadde vi brukt mye penger på spillerkjøp under min tid her, hadde det gått dårlig med klubben, sier Fagermo.

Det siste er et helt håpløst utsagn fra sjefen. Selvsagt hadde det ikke gått dårlig med klubben hvis de brukt pengene på godt scoutede spillerkjøp. Troligvis hadde klubben vært nærmere RBK enn hva de er i dag. 

Når en klubb vært god på så mange områder, overrasker det meg stort at dem ikke legger mer fokus på kjøp og salg av spillere.  Det er heller ikke slik at Odd har spesielt mye dårligere forutsetninger å hente spillere enn mange av kollegaene. Klubben er markedsdyktige når det gjelder lønnsnivået.

Siden Fagermo kom til klubben har de hentet 33 spillere som ikke hatt tilhørighet fra Telemark. Av disse 33 spillerne er det kun 7-8 av dem som hatt noen spesiell innvirkning på laget, det er skremmende tall. Det er kun et fåtall av disse ikke Telemarksigneringene som har blitt solgt videre med fortjeneste. 

To siste spillersigneringene er prakteksemplarer på merkelig logistikk. Riku Riski som ble hentet i sommer har kun prestert som spiss i 4-4-2, men ble hentet som ving i 4-3-3 av Fagermo. Torbjørn Agdestein som kommer fra FK Haugesund etter sesongen trives best og har spilt mest 4-4-2. Nå skal han spille 4-3-3.  

Følgende spillere er hentet i perioden 2008-2016:

Alex Valencia
Peter Kovacs
Søren Jensen
Kenneth Dokken
Arni Arason
Marcelo
Håvard Storbæk
Simen Brenne
Jon Anders Bjørkøy
André Hansen
Morten Sundli
Jone Samuelsen
Mattias Andersson
Magnus Myklebust
 Paul Addo
Lars-Kristian Eriksen
George White
Adam Güven
Dag Alexander Olsen
Christer Kleiven
Ole Jørgen Halvorsen
Jarko Hurme
Ardin Gashi
Henrik Kjelsrud Johansen
Oliver Berg
Pape Pate Diouf
Oliver Occean
Bentley
Ulrik Flo
Joakim Våge Nilsen
Zakari Messoudi
Riku Riski
Torbjørn Agdestein
Listen på spillere er hentet fra Jonatan Filip
(@JonatanFilip)


Tar ikke klubben tak i jobben rundt spillerlogistikk utenfor Telemark tror jeg ikke bare det er umulig å ta gull, jeg tror også Odd vil få det vanskelig å etablere seg i toppen over tid.
 

Erlandsen redder LSK og AAFK rykker ned.

Det er tett som hagl i bunn av Tippeligaen og det går mot en skikkelig thriller-avslutning. Stabæk og Lillestrøm har byttet trener i jakten på ny kontrakt.  


Slik tror jeg de gjenstående kampene ender:

Bodø/Glimt - 27 poeng

Stabæk (b) - 0 poeng
Godset (h) - 3 poeng
Aalesund (b) - 1 poeng
Haugesund (b) - 1 poeng
Viking (h) - 3 poeng
RBK (b) - 0 poeng

Bjørkans Glimt  har spilt en positiv fotball denne sesongen og gitt mange unge lokale spillere sjansen. Lagets største problem har vært spillet hjemme på Aspmyra, der har de til tider opptrådt en smule naivt. Jeg tror laget tar færrest poeng av bunnlagene sammen med AAFK, men at de klarer seg akkurat. De slår Godset og Viking som ikke har noe å spille for og det er nok for fornyet kontrakt.



Aalesund - 26 poeng
Enga (b) - 0 poeng
Odd (h) - 1 poeng
Glimt (h) - 1 poeng
Viking (b) - 3 poeng
Haugesund (h) - 3 poeng
Sogndal (b) - 0 poeng

AAFK er i en positiv trend med poeng i de seks av de syv siste kampene. Jeg tror dog at det blir stopp mot Rekdals Enga i neste runde. På papiret kan det se ut som AAFK har det beste programmet kvar, men jeg tror ikke det hjelper. Jeg tror AAFK rykker ned fra Tippeligaen på verst tenkelig måte, med dårligere målforskjell enn LSK.

Stabæk - 24 poeng
Bodø/Glimt (h) - 3 poeng
LSK (h) - 1 poeng
Enga (b) - 1 poeng
Sarpsborg (h) - 3 poeng
Molde (b) - 0 poeng
Start (h) - 3 poeng

Stabæk har vært et nytt lag med Toni Ordina ved roret. Den positive fotballen med et raskt pasningsspill som Bradley innførte har Ordina igjen fått implementert  i spillergruppa. Stabæk er også det laget i bunn med flest potensielle matchvinnere. Jeg tror Stabæk tar rikelig med poeng og klarer seg greit kvar i Tippeligaen

LSK - 23 poeng

Sogndal (h) - 3 poeng

Stabæk (b) - 1 poeng
Brann (b) - 0 poeng
Start (h) - 3 poeng
Enga (b) - 1 poeng
Molde (h) - 3 poeng

Etter noen uker med komiske tilstander på Åråsen fikk Runar Kristinsson sparken fra LSK. Inn kom LSK-legenden Arne Erlandsen. Han kjenner hver eneste krik og krok i klubben. Jeg tror det er en smart løsning på kort sikt. Han spiller en rak og enkel fotball, og det tror jeg passer dagens spillerstall. LSK får et oppsving med Erlandsen og greier ny kontrakt gjennom kvalifiseringsspill.

Slik ender bunnstriden i Tippeligaen

12. Stabæk - 35 poeng

13. Bodø/Glimt -  35 poeng

14. LSK -  34 poeng

15. Aalesund - 34 poeng

16. Start

Slike beslutninger gjør at Brann blir å regne med

De siste ukene har Brann-yndlingene Erik Huseklepp og Azar Karadas fått beskjed om at de ikke får fornyet tillit kommende sesong.  Valget å ikke fornye med disse to viser at Brann kommet et steg videre. I dagens tøffe økonomiske hverdag er det ikke rom for almisser. Det handler om å prioritere bruken, og få maks ut av hver eneste krone.

 Selvsagt vanskelige beslutninger for klubben. Begge spillerne har nærmest legendestatus og er svært populære i Bergen. Karadas og Huseklepp har skapt mange magiske øyeblikk for Bergenspublikummet de siste 15 årene. Sannheten nå er at Huseklepps prestasjoner de siste årene ikke vært gode nok for å løfte Brann videre. Karadas er 35år og karrieren går mot slutten, det blir feil at han skal ta opp en plass i et lag som ønsker kjempe om medaljer.


Det er lett når man ligger i toppen og har en god sesong bak seg å kjøre på videre. Man tar ofte som leder/trener populistiske beslutninger og forsterker bare sin status. Det er dog en kortsiktig tankegang og man møter seg selv i døren ni ganger av ti.

Det er i slike situasjoner man må være ekstra kritisk og se hvor skoen trykker for siden å ta grep. Det er også noe som vært synonymt siden Lars-Arne Nilsen kom inn i klubben. Det er lite glitter og glamour, men isteden nøye gjennomtenkte vurderinger av han og sportssjef Soltvedt. Noe som ikke akkurat preget Brann de siste årene.

Slike upopulære men 100% riktige beslutninger som nå klubben tar, der de kun ser på sak og ikke person, gjør at jeg tror laget kan ta ytterligere steg de kommende årene.

Det lønner seg å være en drittsekk.

Selg RBK!

TV2 gikk i dag ut med at RBK sagt blankt nei til et 15millioners bud på Jonas Svensson fra tyrkiske Trabzonspor.

Argumentene fra klubben var at de ikke hadde noen back-up til Jonas og at budet ikke var riktig for RBK.

At de ikke hadde noen back-up overrasker meg. Det må ha vært verdens dårligst skjulte hemmelighet at klubber så på Jonas Svensson, og har gjort det over lang tid. Her har RBK hatt flere vinduer på seg å skaffe en erstatter.

Når det gjelder størrelsen på budet så var det mer enn godt nok.

15 millioner som etter hva jeg forstått var et første bud fra tyrkerne. Det betyr  at det etter all sannsynlighet gått å forhandle opp et par millioner. Det er mye penger for en høyreback fra Tippeligaen. Jeg tror ikke vi skal bli stormannsgale og fantasere vi kan få enorme summer for norske sidebacker. Dem som tror det kan se på sist landskamp  i opptak. Slike forestillinger som Norge hadde mot Hviterussland øker ikke akkurat verdien på norske spillere. I tillegg står RBK utenfor Euro- og Champions League denne høst. Det er med andre ord veldig lite som taler for at Jonas verdi vil øke den nærmeste tiden. Ja, han kan selvsagt gjøre gode landskamper, men etter å ha sett Norge i onsdags er ikke oddsen for det høye.

RBK har også brent seg ved å takke nei til store bud ved et flertall tilfeller. De hadde store bud på både Per Ciljan Skjelbred og Marek Sappara som de takket nei til. Isteden fikk de kaffepenger for dem ved et senere tilfelle.
 

Trenger ikke være noen tankeleser for å skjønne at Jonas Svensson hadde lyst på dette. Samtidig er han en drøm for enhver klubb. Jonas er snill som et lam og lojal til tusen. Det finnes få slike spillere i norsk fotball. Dessverre er det noe han også får lide for i en slik situasjon. Jonas vil aldri lage noe oppstyr eller sutre og klage.
Det lønner seg mange ganger å være et drittsekk i slike situasjoner og sette seg helt på bakbeina. Da får ofte pipen en annen lyd. Jeg sier ikke at man skal opptre slik, men det er en realitet. Derfor synes jeg også at lojalitet skal lønne seg litt ekstra noen ganger.

RBKs to siste overgangsvinduer er dårlig håndverk



Rosenborg leder serien i suveren stil og cruiser inn mot et nytt seriemesterskap, mer overlegent enn forrige sesong. Da skulle man kanskje tro at laget har tatt ytterligere steg og nærmet seg klubbene i Europa. Jeg mener det er helt motsatt, til tross sin overlegenhet i egen liga. Årets RBK er et hakk dårligere enn fjorårets utgave. De andre antatte topplagene som Vålerenga, Odd, Godset og Molde har samtlige en svak sesong. Det har gjort at trønderne kan spasere seg til et mesterskap uten å blitt satt på noen spesielle prøver. 

Men toppnivået på årets lag er ikke i nærheten av fjorårets. Grunnen til det er enkel: RBKs to siste overgangsvinduer har vært for svake, og jeg skjønner meg ikke på klubbens strategi. Rosenborg har et overordnet mål om å kvalifisere seg til Champions League eller Europa League. Hvis de skal oppnå det, må de begynne å hente spillere på en annen hylle enn hva de gjør i dag. De har i de to siste vinduene hatt en nordisk profil. Grunnen til det antar jeg er at de spillerne enklere akklimatiseres til RBKs 4-3-3 formasjon. Det er vel og bra, for å vinne Tippeligaen, men for spill i Europa er det ikke godt nok. En slik strategi vil aldri gjøre den regjerende seriemesteren til et lag som kontinuerlig får spille ute i Europa. 

Det er bare å rette blikket til FC København for å se en helt annen strategi. De har ni ulike nasjonaliteter i troppen og scouter meget bredt. Akkurat den brede scoutingen og håndteringen av de siste vinduene har gjort at Ståle er på vei mot å skape et storlag igjen, som blir å regne med i de europeiske gruppespillene. 

Så og si samtlige var enige om at  RBK måtte ruste opp foran denne sesongen for å ta ytterligere steg. Det har ikke skjedd.

Klubben solgte Alexander Søderlund og Ole Selnæs til fransk fotball for gode penger. Der de burde reinvestert noen av disse i spillere som hevet RBK, har de i stedet hentet spillere på litt lavere hylle. De har ikke klart å erstatte Selnæs, som dikterte mye av trøndernes spill. 


Christian Gytkjær og Gudmundur Thorarinnsson er begge meget gode tippeligaspillere, men ingen av dem har nivå til å løfte Rosenborg videre. Det er helt greit at disse hentes, men da måtte de fått inn en spiller med X-faktor i tillegg.

Gersbach mener jeg det er en god tanke bak. En ung spiller med videresalgspotensial som er hentet for å erstatte Jørgen Skjelvik på sikt. Hadde de operert på samme måte på motsatt backplass, kunne de solgt Jonas Svensson med god fortjeneste i dette vinduet. For vi må aldri glemme at samtlige norske klubber er selgende klubber.

I sommer, da de skulle kvalifisere seg for spill i Europa, hentet de Adam Larsen Kwarasey som erstatter for skadde André Hansen. I tillegg kom Mushaga Bakenga inn - en spiller som vært skadeutsatt de siste sesongene og som egentlig er best i tospann med en annen spiss. 

Ser vi samlet på de to siste vinduene er RBK svekket. Skal de bli et lag som spiller jevnlig i Europa, må de ta vekk skylappene og se utover Norden.

RBKs spiss-strategi er en gåte for meg.

RBK har gjort veldig mye riktig de siste årene og tatt tilbake tronen som Norges klart beste klubblag.  Når vi kommer til signeringen av midtspiss klarer jeg dog ikke bli klok på klubbens strategi. En av RBKs suksessfaktorer på 90- og starten av 2000-tallet var den typiske midtspissen i Nils Arne Eggens 4-3-3 system. Gøran Sørloth, Steffen Iversen, Sigurd Rushfeldt, John Carew og Frode Johnsen var samtlige fryktet i den rollen. De var store sterke spisser som bandt opp motstanderlagets begge stoppere. De var gode i mottaksfasen og dødelige i boksen. Den spillertypen savner RBK i dagens stall og de siste spiss-signeringene er langt fra de spillertypen.  

Etter at Alexander Søderlund forlot RBK til fordel for franske Saint-Étienne, valgte RBK å hente Christian Gytkjær foran denne sesongen. En spiller som hadde stor suksess i FK Haugesund, men det i et 4-4-2 system.  Gytkjær trives best når han jobber i spann med en spiller som er mer bevegelig enn seg selv.

En spiss i 4-3-3 bør helst dekke store rom, være god i mottaksfasen og god på hodet. Ikke noe av dette er Gytkjær sine styrker.  Han har til tider blitt altfor statisk denne sesongen i rollen som RBKs midtspiss. Jeg tror også det er noe klubben sett, og begynt å få kalde føtter når de tar sats for å lykkes i Europa.

At de nå henter tilbake Mushaga Bakenga fra Club Brugge er også et tegn på usikkerheten rundt Gytkjær. Mange spekulerer i at han skal bli brukt som innoverkant, og i tillegg være et cover til Gytkjær, men jeg er rimelig sikker han er hentet for å bekle midtspissrollen. Cover på spissplassen har de allerede i Matthias Vilhjálmsson. Bakenga klarte aldri å etablere seg i Brugge og var utleid til fire ulike klubber under sin kontraktsperiode med den belgiske storklubben. Utleieperiodene ble heller aldri noen suksess.

Jeg skjønner på en måte at de henter hjem Bakenga. Han er trønder og en likandes kar, og jeg regner med han blir en relativt billig signering.
På en annen måte skjønner jeg ikke hva de skal med han i et 4-3-3 system. Bakenga slo ordentlig igjennom i RBK  sesongen 2011 med Janne Jønsson som trener. Da spilte Bakenga med Rade Prica som makker. Bakenga er hverken noen typisk midtspiss eller kantspiller i RBKs 4-3-3 system. Han har ikke de egenskapene som en typisk midtspiss i RBK skal ha. Bakenga og Gytkjær hadde trolig fungert veldig bra sammen som spisspar, men det er ikke en løsning.   
Det er også lenge siden Bakenga prestert på øverste nivå.

Enten har RBK et ess i ermet og henter ytterligere en spiss og bruker Bakenga som cover, men det virker for usannsynlig til at det skal være sant. Inntil det kortet er spilt ut forblir RBKs spiss-strategi en gåte for meg
.

Rekdal og Deila sammen? Glem det!

Til de VIF-supporterne som drømmer om et dreamteam med Ronny Deila og Kjetil Rekdal, har jeg bare en ting å si: Glem det! Det finnes ikke en sjanse i havet for at det vil fungere i praksis.  At den nåværende hovedtreneren skal bli sjef for den kommende hovedtreneren? Det kan gå i enkelte tilfeller, men ikke der begge har kofferten full med trenererfaring og i tillegg er meget sterke personligheter.

Jeg synes egentlig at vi fikk avklart at det ikke blir sånn, da Kjetil Rekdal ble presentert som sportslig administrativ leder av klubbens nåværende daglige leder, tidligere i dag. En sportslig administrativ leder er en papirflytter som sitter med i de fleste forum, men ikke har noen beslutningsmakt.  Det er en leder som ikke bestemmer hvilke spillere som skal inn dørene eller forhandler avtaler. Det er en person som drar til Ullevål og ordner med papirene.  En person som henter nye spillere på flyplassen eller hjelper dem med flyttelassene. En som drar på UDI mandag morgen for å få alle papirer klare. Jeg var selv i den rollen under mine første år i FFK. For så vidt en morsom rolle, men det er for en up-coming man, ikke for en som vært hovedtrener i en årrekke og har bøttevis med erfaring.

Helt seriøst, ser noen for seg Kjetil i en slik rolle? Jeg klarer ikke det, men  det er mulig jeg tar feil.  


At Rekdal har vært med i prosessen med å ansette Deila kjøper jeg til 100%. Rekdal er en strateg, han så at skipet var synkende og hullene måttet tettes. Det fantes egentlig bare en trener som hadde navn til det i Norge, og det var Ronny Deila. Når han var ledig og Trøim gav grønt lys, var valget også enkelt for Kjetil.

Rollebeskrivelsene forsvant bort i all eufori over den nye sammensetningen. Den dagen Vålerenga presenterer en klar rollebeskrivelse for Kjetil Rekdal og Ronny Deila, ja, da skal jeg begynne revurdere mine tanker, men til det er et faktum står jeg på mitt. 


 

Dette blir ikke noen walkover for RBK

Dette møter RBK i kveld

RBK kommer til å møte et meget spillende lag.  Norrkøping er et lag som har ballen i laget mer enn RBK. De spiller en attraktiv form for fotball både på borte- og hjemmebane. De er veldig pasningsorientert og spiller i stort sett alltid opp ballen bakfra i banen. De har nettopp byttet trener, etter at Janne Andersson tok over Landslaget. Nye Jens Gustafsson er nok en enn mer en taktiker enn Andersson og jeg tror vi ikke får se et Norrkøping som pøser på fremover i banen, på samme måte som når Andersson coachet laget.

Norrkøping forsvarer i en klassisk 4-4-2  med ekstremt hardt arbeidende spisser.

De angriper nærmest i en 3 -4 -1-2, der venstrebacken mange ganger er breddeholder i på sin side og venstrekanten går inn og opererer som et bindeledd mellom midtbanen og spissene.
Har hatt en meget solid sentrallinje i Andreas Johansson, Daniel Sjölund og Emir Kujovic. Nå er Kujovic solgt og Peking har mistet det klare oppspillspunktet og må spille litt annerledes.

Vi skal huske på at dette er den første europacup kampen på klubbnivå for mange av disse spillere. Det er en stor fordel for RBK. Men de som tror dette blir en walk-over for RBK, kan bare glemme det. Norrköping er meget bra. 


Følgende spillere møter RBK i kveld (tror jeg)

Keeper: Andreas Vaiklala
Landsmann til Pavel Londak. Storvokst keeper på nesten 2 meter. Meget god i en mot en. God skuddstopper. Til tross for sin størrelse er han ikke så god i feltet. En av Norrköpings svake punkter.

Høyreback: Linus Wahlqvist
19-årige Wahlqvist har allerede spilt 65 offisielle kamper for Norrköping. En allround spiller som kanskje er aller sterkest i defensiven. Stenger ofte sin side i kampene. Ikke like ofte med fremover som sin back-kollega

Stopper: Jón Gudni Fjóluson
Islandsk stopper som ble hentet fra GIF Sundsvall før sesong. Posisjonssterk og meget god i duellspillet. Solid med ballen. Likt sin stoppermakker liker han ikke når det blir spilt inn bak han.



Stopper: Andreas Johansson
34-årige Johansson er omskolert fra sentral midtbane til stopper. Er ekstremt god med ballen og styrer de fleste oppspill fra den bakre fireren. En ledertype som har et høyt laveste nivå. Smart og plasseringsdyktig.  Ikke ekstrem fart og sliter litt med spillet bak seg.

Venstreback: Christopher Telo
Omskolert fra kantspiller til back og har vært en sensasjon for Norrköping. Meget offensiv i sein legning og er mer kant enn back i sitt back-spill. Laget angriper mye på hans side. Bedre offensivt enn defensivt

Høyrekant: Nicklas Bärkroth
Supertalentet som debuterte i Allsvenskan allerede som 15-åring for IFK Gøteborg. Var en av de store talentene i verden på sitt alderstrinn. Karrieren har ikke blitt som alle spådde, men har fått et oppsving etter at han gikk til Norrköping. En rask spiller som går rett på sin back og utfordrer. Meget god på sitt beste, men ujevn

Sentral Midtbane: Daniel Sjölund
Omskolert fra spiss til midtbane. Ungdomsproff i både West Ham og Liverpool. Klarte aldri å slå igjennom der, men hatt en god karriere i Allsvenskan. Spørsmålet er om ikke 33-åringen er på sitt aller beste nå i sin karriere. Enorm i Norrköping og selve hjertet i laget. Skal RBK slå Norrköping må Sjölund nøytraliseres

Sentral Midtbane: Andreas Blomqvist
Spilte kant i sist kamp, men tipper han spiller sentral i dag da han har litt mer fysikk enn Tekie. En meg god pasningsspiller som har en blendende teknikk. Flytter beina raskt på små områder.

Venstrekant: Tesfaldet Tekie
En kvikk, teknisk midtbanespiller med brilliant teknikk. Ikke noen typisk kantspringer. Får ofte sentralt inn i banen og er vanskelig for motstanderen å få has på.

Spiss: Sebastian Andersson
Andersson er den som har den utakknemlige oppgaven å erstatte Kujovic. Norrköping har hentet inn David Moberg Karlsson, men han er ikke spilleklar enn.  En spiss uten direkte svakheter, men kanskje heller ikke noen ekstrakompetanse. Men er en meget hardt arbeidende spiss som vil gjøre ?jobben? i disse kampene. Meget god i presspillet.

Spiss: Christoffer Nyman
Lagets X-faktor spiller som vært meget nære å bli proff et par ganger denne sommer. Blir trolig solgt i løpet av dette vindu. En spiller som løper mye i bakrom og drar især motstanderlaget

Optikeren neste for alle eksperter som hadde Payet på EMs beste lag.

EM-snacks

EMs beste spiller... Pepe - Portugal
Han må være et svin og ufyselig, men på banen har han vært en gigant.  Har alle egenskaper en stopper kan drømme om. En av verdens beste stoppere de siste 20 årene.

EMs mest oppskrytte spiller...  Dimitri Payet - Frankrike
Payet florer på så å si samtlige EM-lag.  Jeg mener de som har han på EMs beste lag bør ta en rask tur til optikeren.  De må være preget av hans eventyrlige sesong i West Ham. Fantastisk i første kamp og ble hyllet som han var guds gave til fotballen. Ok i andre kamp, spilte ikke i tredje og deretter en gedigen skuffelse.  Klarte etter det aldri å følge opp de gode prestasjonene i starte av mesterskapet. Luksusspiller som ikke gjorde den "kjedelige" jobben hjemover i banen, var heller ikke villig til å ta kontringene offensivt.

EMs flotteste scoring... Xherdan Shaqiri - Sveits
Dette måtte en kunstscoring for at Fabianski skulle slippe en ball forbi seg.  Shaqiris brassespark var ren kunst.

EMs beste dommer... Mark Clattenburg
Engelskmannen har en fantastisk sesong bak seg. Dømmer med stor pondus. Det skal tillegges at  dommerstanden har vært meget sterk i dette mesterskapet

EMs mest betydelsfulle for sitt land...  Gareth Bale - Wales
Bale har vært enorm i denne turneringen fra første spark. Meget god individuelt, men jobbet også enormt for sitt land.

EMs overraskelse... Elseid Hysaj - Albania
Den Albanske høyrebacken er riktignok etablert i italiensk serie A, men fortsatt relativt ukjent. Etter dette EM vet samtlige fotballinteresserte hvem han er. Satt ikke en fot feil i løpet av de tre gruppespillskampene.

EMs fleste TV redninger... Hugo Lloris - Frankrike
Frankrike keeperen var god i EM, men finnes ikke noen som han da det gjelder å   få enkle redninger til å se ut som verdensklasseredninger.
 

EMs taktiker... Fernando Santos - Portugal
Når vi kommer til EM handler alt om å vinne. Der noen hadde en mer naiv tilnærming visste Santos hvilket mannskap han hadde og hvordan han skulle få maks ut av det.  Portugal har fått mye kritikk for sitt spill, men sto igjen som vinnere i Paris. Noen kan dra fra EM og si de spilte underholdende fotball. Santos kan dra fra VM som en vinner

EMs store vinner... Ronaldo
Han har vunnet alt som går å vinne som klubblagsspiller, men aldri noe med sitt kjære Portugal, før dette EM. Den som ikke så hvor mye det betydde for Ronaldo i går er blind.  Det var nærmest rørende når han tok mot pokalen. Når han selv ikke kunne bidra på banen, pushet han sine medspillere fra benken som den fødte lagkapteinen.  

EMs skuffelse... Belgia
Kom som 2.ragert i verden til dette mesterskapet, men var egentlig aldri i nærheten av det spillet. Glimtet til i korte perioder, men Wilmots superstjerner klarte aldri å opptrå som et lag ute på banen. 11 individualister gjorde litt som dem selv ønsket, slikt blir det ikke gull av.

EMs utestengelse... Aaron Ramsey - Wales
Waliseren var sammen med Bale avgjørende faktorer til Wales fremgang. Et gult kort på overtid mot Nord-Irland  i fjerde kampen og en reflekshands i femte kampen gjorde at Ramsey mistet semifinalen. Dette gule-kort systemet må FIFA gjøre noe med. Helt håpløst.

EMs beste supportere... Irland
Irland hadde ikke det beste laget, men supporterne var i særklasse. Skapte en magisk stemning.

EMs gentleman... Gianlugo Buffon - Italia
Da skuffelsen var som størst direkte etter kvartfinaletapet mot Tyskland viste Buffon storhet da han gikk bort å gratulerte sine motstandere til seieren.  Buffon er en av få ekte gentleman på den internasjonale scenen

EMs beste pasningsspiller... Toni Kroos - Tyskland
Tyskeren slo omtrent ikke en feilpasning i løpet av  hele mesterskapet.

EM kommentatorenes store navn-diskusjon... Pep(E ) - Portugal
NRK hevder hardnakket det uttales Pepp, TV2 PepE. Hva som er riktig å feil skal ikke jeg avgjøre, men denne navn diskusjonen fikk vi aldri noen fasitsvar på.  

EMs store gjennombrudd... Renato Sanches - Portugal
18-åringen fikk sitt store gjennombrudd da han scoret 1-1 målet mot Polen i kvartfinalen. Varierte i prestasjoner, men viste i perioder at Portugal kan ha funnet en arvtaker til Ronaldo

Disse superstjernene sviktet sitt land i EM

Ettersom "alle" tar ut EMs beste lag, velger jeg isteden å ta ut de superstjernene som sviktet sitt land under EM-sluttspillet:

Laget er stilt opp i en 3-5-2 formasjon

Keeper: David De Gea - Spania
Keeper er den mest utsatte posisjonen. De Gea meget god i mange kamper og hadde flere kvalitetsredninger, men bikket under når det gjaldt som mest. 1-2 scoringen mot Kroatia bør han ta og første målet i 1/8 finalen mot Italia er heller ikke patent keeperspill. Da hjelper det lite at han reddet Spania i mange situasjoner

Høyre stopper: Sergei Ignashevich - Russland
Ja, jeg vet at ikke Ignashevich er en verdensstjerne, men jeg måtte ta ut han og Berezutski på dette laget. Begge to var komisk svake i dette mesterskapet.  Trege, tunge og i tillegg ubekvemme med ballen. At det går an i et mesterskap der Europas beste spillere er samlet.


Stopper: Martin Skrtel - Slovakia
Tok med seg spillet fra en tung sesong med Liverpool. Hasardiøs i sitt  spill og kom feil i mange situasjoner
 

Venstre stopper: Vasili Berezutski - Russland
Les tekst under Ignashevich


Høyrekant: Kevin De Bruyne - Belgia
Kom fra en meget god sesong i Premier League. I EM var han veldig av og på, mest av. Når det gjaldt som mest mot Italia og Wales melde han seg helt ut og hadde masse feilvalg.


Sentral midtbane: Wayne Rooney - England
Kapteinen skulle lede "nye" England til gull. Når laget trengte han som mest i åttendelsfinalen mot Island sviktet Rooney kapitalt. Slo nesten ikke en pasning riktig i løpet av kampen

Sentral midtbane: David Alaba - Østerrike
Jeg hadde enorme forventninger på Alaba. Men Østerrikes store stjerne kom aldri opp på normalt nivå. Feilpasningene florerte som hagl og Alaba klarte aldri takle presset

Sentral midtbane: Paul Pogba - Frankrike
En verdensklassespiller som har fantastisk sesong bak seg i Italia, der han styrt Juventus-midtbanen. Kom til EM med enorme forventinger på seg. Den byrden klart han ikke å bære. Pogba har vært ok, men langt fra sitt toppnivå op meget ujevn. 

Venstrekant:  Thomas Müller - Tyskland
Et skadeskutt Tyskland hadde trengt at deres notoriske målscorer leverte, men det virker som det hviler en forbannelse over Müller og EM. Kom sent i de fleste situasjoner og når han fikk sjansen så han bare klossete ut.

Spiss: Zlatan Ibrahimovic - Sverige
Det gjør meg vondt å ta ut Zlatan på dette lag. Nordens gjennom tidene beste spiller klarte aldri å bære et svakt Sverige videre.

Spiss: Harry Kane - England
Kane så sliten ut under hele mesterskapet, og mislyktes med alt han foretok seg.

Trener: Marc Wilmots - Belgia
Wilmots hadde kanskje den aller beste stallen i dette mesterskapet. Ble taktisk utmanøvrert av Italia i gruppespillet, og fullstendig kjempet ut av stilen mot Wales


 

 

hits