hits

På det området når ikke Eidur Gudjohnsen til Bendtners ankler..

Mannen som skulle få Zlatan Ibrahimovic til å abdisere fra Nordens fotballtrone signerte i går kveld for Rosenborg.  Han kom aldri i nærheten av Ibrahimovic, men ingen skal si at det vært stille rundt Bendtner under hans karriere til nå. Dessverre mer kantet av skandaler ved siden av fotballen.  Overgangen slo ned som en bombe i norsk presse og omtales som den største i moderne tid til en norsk klubb.

Karrieremessig er dette det smarteste valget Nicklas Bendtner noensinne gjort. Han har hatt flere magre år på banen, og karrieren har gått rett nedover. Mange har ment at Niklas Bendtners tid på toppnivå er over. Kanskje er det slik, men skal han på en eller annen måte få liv i karrieren igjen så er RBK det riktige valget. Han kommer til en klubb som per dags dato er bedre enn de andre i Tippeligaen. Et lag som styrer kampene og kommer til ekstremt mange målsituasjoner. Det må være en gave å få spille spiss for Rosenborg.  Jeg vil påstå at det finnes over ti spisser rundt om i Tippeligaen som hadde blitt toppscorer hvis de fått spille 30 kamper for RBK. Bendtner er selvsagt ikke noe unntak. En middels Bendtner vil score nærmere 20 mål, en god Bendtner vil nærme seg 30. Jeg vil nesten garantere at Bendtner vil ta RBKs straffespark også. Vi skal huske på at RBK fortsatt har et godt navn ute i Europa og er Norges i særklasse største eksportør av spillere til større klubber. RBK vil i tillegg være et perfekt springbrett for Bendtner

Det har vært mange spillere i Tippeligaen som vært bedre enn Niklas Bendtner, flere med større karriere, men jeg vil hevde at det aldri vært en større profil enn dansken. Vi opplevde i fjor at Eidur Gudjohnsen kom til Molde, en spiller som prestert i flere av verdens beste klubber og har en karriere få i Norden har vært i nærheten av. Det er ikke tvil om at Niklas Bendtner aldri får oppleve i nærheten av noe av hva Eidur opplevd. Men vi fikk  i går kveld svar på sosiale medier hvilken av de to overgangene som skapt mest liv å røre. Eidur når ikke Bendtner til anklene på det området. 

 

Spillere som  Ronny Johnsen, Tore Andre Flo og John Arne Riise er også store navn som kommet tilbake til norsk fotball etter fremgangsrike karrierer. Synonymt for alle disse er at de vært i en alder da karrieren vært på hell og de ikke har vært i nærheten av det nivået som de en gang var på. Niklas Bendtner er i en alder da det fysiske tilsier at en fotballspiller burde være på topp. Han har normalt flere gode år kvar på banen

 

Dette er en gave til Discovery som skal dekke produktet. Eliteserien har fått en større profil enn hva Jan-Erik Aalbu (sportsdirektør Discovery) noensinne våget drømme om. Bendtner er også en gave til de andre lagene. Han er en spiller som vil trekke til seg publikum på de fleste arenaer og øke den generelle interessen for produktet. Norsk media har fått en ny kjæledegge og RBK har vist at de mener alvor med sine Champions League planer.

De ti beste signeringene i Eliteserien

Eliteseriepremieren nærmer seg med stormskritt og flere av klubbene har vært aktive på overgangsmarkedet. Ser vi til Sverige og  Allsvenskan så har de gjort noen store signalkjøp som øker attraksjonsverdien av serien. Der er blant annet Kim Källström, Kristoffer Olssson, Simon Thern og Jiloan Hamad hentet inn, sammenlignet med disse blir de norske signeringene  "mellanmjölk".

Jeg mener uansett disse ti er de beste signeringene til nå i vinduet.

10. Milan Jevtovic - RBK
Riktignok kun lån i vente på at De Lanlay skal bli frisk, men en trygg signering av RBK. Jevtovic vil på et lag som har ballen mer, få vist sine egenskaper offensivt.

9. Steffen Ernemann - Viking
Kanskje ikke det mest eksotiske kjøpet og null salgsverdi, men Ernemann er en leder, og det trenger dette Viking-laget. Smart signering av Burchnall.

8. Vegar Eggen Hedenstad - RBK
Erstatte Jonas Svensson i RBK er en utakknemlig oppgave. Hedenstad holder heller ikke samme nivå som Svensson, men er uansett et godt kjøp av RBK.  Han var meget god i Stabæk, spørsmålet er hvor mye av det han mistet i Tyskland. Han har kun spilt et 50-tall kamper på 5år.

7. Bruno Leite - FK Haugesund
Leite har vært en "snakkis" i mange år, men merkelig nok har ingen Oslo-klubber snappet han opp. Lysende teknikk og bra driv med ballen, i tillegg har han en herlig mentalitet og er meget hardt arbeidende. Det kan vise seg at FK Haugesund gjort et kupp her på sikt.

6. Kristoffer Zachariassen - Sarpsborg 08
Spørsmålet er om ikke Berntsen gjort nok et fynd fra lavere divisjoner i Norge. I fjor slo Sigurd Rosted og Jacob Glesnes igjennom, i år kan det være Zachariassens tur.  Han er en løpsmaskin med gode ferdigheter som vil passe bra inn i 08s spillestil. Smart signering av 08.


5. Pontus Engblom - Strømsgodset

Engblom lyktes ikke i FK Haugesund, den gangen i meget tøff konkurranse. Han får en ny sjanse i Godset og kommer til en spillestil som passer ham meget godt. Hurtige og målfarlige Engblom kan vise seg som et meget godt kjøp

4. Henning Hauger - Strømsgodset
Hauger er tilbake i Norge etter proffopphold i Tyskland og Sverige .  Her får Godset inn en spiller med lederegenskaper. Pasningssikre Hauger vil bli den stabilisator Godset savnet i fjor og med sine pasningsferdigheter vil han bli en av ligaens beste i den posisjonen.

3. Vito Wormgoor - Brann
Kom til Aalesund mitt i sesongen i fjor og viste seg være en meget god stopper. Svært robust i duellspillet, men også gode ferdigheter. Etter at Demidov forsvant måtte Brann ha inn en ny leder. Wormgoor kan meget vel vise seg å være den riktige mannen.
 

2. Birger Meling - RBK
Stabæk ønsket å selge til utlandet, men til slutt ble det RBK på Meling. Anvendelig spiller som kan spille sentralt på midten, men også langs hele venstresiden. Jeg mener han har størst potensial som venstreback, og her har Haitam Aleesami en utfordrer på landslaget.


1. Óttar Magnús Karlsson - Molde
Dette er en spiller jeg er meget spent på foran årets sesong. Til tross for sin unge alder har han alle muligheter til å slå igjennom allerede denne sesongen.  Er til tross for sin størrelse svært bevegelig. Dyktig å linke opp med medspillere og god i boksen. Både etter bakken og i lufta. Smart kjøp og en spiller Molde garantert vil få nytte av

Norsk fotball har store utfordringer


Farsen i Åsane den siste uken er dessverre norsk fotball i et nøtteskall. Klubben har, de seneste sesongene, under Kjetil Knutsen, prestert nærmest over evne med relativt små midler til rådighet. De tre siste årene har vært klubbens mest suksessrike noensinne. Knutsen var populær i spillergruppa og alt tilsa at han burde få forlenget avtale. Takken ble at han i stedet fikk  sparken og ble erstattet av Mons Ivar Mjelde. Forstå det, den som kan.

Jeg skal være ærlig å si at jeg har ikke kunnskap nok rundt det som nå skjer i Åsane, jeg har kun lest det som  har stått i Bergensavisene. Samtidig er dette en sak som ikke overrasker meg, og det er et generelt problem i norsk fotball.  Så fort klubbene begynner å prestere og synes i det offentlige rom,  starter problemene. Da blir det helt plutselig morsommere å være med rundt klubben og helst ha meninger om den, til tross for mangelen på kunnskap.

Jeg vil peke på tre punkter som bekymrer meg for norsk fotballs utvikling:

1. Inkompetanse på styrerommene
2. Investorers påvirkningskraft
3. Trynefaktor og korridorvirksomhet

 

Den sportslige kompetansen på de norske styrerommene, der beslutningene tas, er mange ganger altfor svak. Styrene i fotballklubbene er  maktfaktorer og tar de avgjørende beslutningene. Det er helt klart mange kompetente næringslivsfolk som sitter i fotballklubbenes styrer. Mange sier og mener at det er bare å styre en fotballklubb som hvilken som helst vanlig bedrift. Da tar de feil. Da har man glemt den ytre påvirkningen og følelsene som preger fotballen. Når kompetansen på det sportslige svikter, er det enkelt å la seg påvirke av meninger fra mannen i gata eller andre folk som roper høyt. Beslutningene blir for ofte tatt på bakgrunn av følelser eller ytre påvirkning.  Det skal samtidig tillegges at det heller ikke er godt nok å ha spilt fotball selv for å sitte i et styre. Det finnes mange gamle fotballspillere som ikke er i nærheten av å ha den sportslige kompetanse som kreves for å sitte der. Her kommer klubbenes valgkomitéer inn. De har en viktigere jobb enn folk er klar over når det kommer til å rekruttere nye styremedlemmer.  
 

Jeg er i utgangspunktet for investorer i norsk fotball og mener de kan ha en positiv påvirkning , samt at de er med på å løfter produktet. Det betinger dog at klubben får lov å være sjef over beslutninger som tas.
Vi ser ekstremt mange tilfeller i norsk fotball der investorer går inn med penger, men med visse betingelser. Hvor mange ganger har vi ikke lest at en person går inn med penger hvis han får den treneren eller den spilleren? Klubbene er ofte så svake at de bare takker og tar mot, de tørr ikke gå mot investorens ønsker, i frykt for at han skal trekke tilbake pengestøtten. I ni av ti tilfeller blir dette ofte dyrekjøpte erfaringer for klubbene.
Er det virkelig noen som tror at Vålerenga hadde ansatt Ronny Deila hvis ikke hans navn hadde stått høyest på Trøims ønskeliste? Det har vært en drøss av slike ansettelser i norsk fotball.
Kjetil Knutsen i Åsane gikk selv mot Roald Bruun Hansen, som sitter i klubbens styre og er alliert med investor Trond Mohn. Han burde allerede da skjønt at hans tid var ute. Slikt er vanlig praksis.

Trynefaktor og korridorvirksomhet er ofte avgjørende i ansettelser. Det viser seg mange ganger at hva man gjør i jobben er nødvendigvis ikke avgjørende, men hvem man kjenner. Det nærmest florerer av kameratansettelser i norsk fotball. Korridorvirksomhet og posisjonering er en viktig del av hverdagen. Det legges nesten ned mer tid på å posisjonere hos de "riktige" personene, enn å utføre selve jobben. Det stjeler i hvert fall enormt med energi.  Frykten for å miste sin posisjon i klubben er enorm og man går ofte på akkord med seg selv bare for å være de sentrale personene til lags.


Det skal også sies at det er ikke Mons Ivar Mjelde feil at ting har blitt som de har blitt i Åsane. Han har blitt ansatt av et styre som etter all sannsynlighet ikke har snøring på fotball, eller som har blitt presset av krefter utenfor klubben. Det er tross alt styret som til syvende og sist har tatt beslutningen.

Suppen hos Åsane er dessverre ikke et unntak for situasjonen i mange norske fotballklubber, snarere nok et bevis at norsk fotball er pil råtten på mange områder.

Slik har Tippeligaens sportssjefer utført jobben i 2016.


I denne bloggen har jeg kun bedømt sportssjefene ut fra hvordan de håndtert spillerlogistikken i 2016. For en sportsjef handler det ikke bare om å kjøpe smart, men også selge til høyest mulig pris.  

En sportssjefjobb er så mye bredere enn å bare kjøpe og selge spillere. Det er helt sikkert mange sportssjefer som har bidratt stort på andre områder i klubben utover logistikken, men her er det som sagt kun den som det er tatt hensyn til.

Aalesund, Molde, Viking, Start, Odd, Vålerenga og Bodø/Glimt har ikke noen sportssjef . I disse klubbene er det i stort sett trenerne som styrer med spillerlogistikken. Verdt å notere er at begge lagene som rykket ned er uten sportssjef.

TERNINGKASTENE

1- Feil mann på riktig plass

2- Underkjent

3- Godkjent

4- Bra

5- Meget bra

6- Outstanding

 



6

Ingen av sportssjefene henter ut høyeste karakter
 

5

Håvard Flo - Sogndal
"Fingertoppskänsla" på Flo denne sesongen. Han har handlet ekstremt smart ut fra midlene som han hatt til rådighet og er nær en sekser på terningen. Så og si samtlige signeringer har satt preg på Sogndal. Gilbert Koomson har vært ligaens assistkonge. Jukka Raitala og Henrik Furebotn har vært bunnsolide. Duoen Martin Ramsland og Ole Amund Sveen er to av årets overraskelser i Tippeligaen. I tillegg har de solgt Petter Strand for en solid sum til Molde.
 

4

Thomas Berntsen - Sarpsborg 08
Berntsen har vist seg som en mester på det norske markedet, og har få overmenn der. Har nok hatt enda bedre år enn 2016, enn om Jakob Glesnes var et funn. Når det gjelder utenlandske signeringer har treffsikkerheten variert mer. Henri Toivomäki og Kristinn Jónsson som begge ble signert på lengre avtaler har vært direkte svake. Bosetti som kom på lån lyktes heller ikke. Matti Lund Nilsen og Jonas Lindberg er derimot i den andre enden av skalaen, og har satt sitt preg på Sarpsborg.  Salgene av Kristoffer Tokstad og Jakob Glesnes for en samlet sum av åtte millioner er et mesterlig håndverk. Dette var spillere Berntsen mer eller mindre hentet gratis. Alt i alt har Berntsen vært en av de som håndtert vinduene best.
 

3

Jostein Flo - Godset
Slo på stortromma i sommer og hentet Andreas Ulland Andersen, Kristoffer Tokstad og Jacob Glesnes. Samlet prislapp på dem var nesten 10 millioner. Enn om det ble brukt ekstreme penger så synes jeg kjøpene er fornuftige. Gode, unge norske spillere med potensial til å videreutvikles. Signeringene før sesongen var blandet drops. Parr har vært solid og Høiland har man fått som forventet av. Junior har derimot vært meget svak. Samlet synes jeg de håndtert vinduene fullt godkjent, men spillet på banen har  derimot vært katastrofe for drammenserne. 

Svein Morten Johansen - Tromsø IL
Thomas Lehne Olsen har vært et godt kjøp og Ulrik Yttergård Jensen er en mann for fremtiden. Keeper Filip Loncaric har vært godkjent i buret og Sofien Moussa har overrasket meg positivt, enn om han ikke vært noen åpenbaring. Aron Sigurdarson har skuffet ut fra forventningene, men er spennende på sikt. Svenske Jens Jacobsson var en uforståelig henting.

Stig Inge Bjørnebye - RBK
RBK har midler som ingen annet lag i norsk fotball, men det betyr ikke at det er garantier for gode overganger. Alt i alt så synes jeg dog RBK handlet godkjent. Gudmundur Thórarinsson har vært en perfekt backup sentralt på midtbanen, Alex Gersbach er en fremtidsspiller og Christian Gytkjær ble toppscorer i ligaen. Mush Bakenga har vært godkjent i høst, enn om jeg ikke synes han passer til systemtet. Elba Rashani har ikke vært noen suksess og Pavel Londak var en merkelig henting. Jeg ønsker dog at RBK signerer en eller to storfisker slik at de kan bli en faktor i Europa igjen. Med midlene de har til rådighet så mener jeg det bør finnes muligheter til det

 


2

Torgeir Bjarmann - Lillestrøm
Hadde et meget svakt vindu på våren, med noen alibikjøp som ikke var i nærheten av å holde nivået. Det var også en av grunnene til den svake prestasjonen i starten av serien. Høstens vindu har vært bedre og spørsmålet er om ikke Bjarmann hentet nok en god Nigerianer. Ifeaneyi Matthew har sett ekstremt spennende ut og kan ha bli en gullgruve. Gary Martin har også vært nyttig siden han kom fra Island.  Tomás Malec har som forventet vært statisk og svak.


Rune Soltvedt - Brann
Til tross for en ekstremt god sesong har ikke Brann herjet på markedet. Mads Hvilsom, Dani Hatakka, Torgeir Børven og Remi Johansen får alle regnes som mislykkede kjøp. Deyver Vega er helt i den andre enden av skalaen, han ser ekstremt spennende ut, og får han være frisk neste sesong så har Brann et sparekapital der. Daniel Braaten er en annen positiv nykommer. Gilli Rólantsson har vært helt grei.

 

Inge André Olsen - Stabæk
Har vært en magiker de siste sesongene på overgangsmarkedet, og en sterkt bidragende årsak til at klubben etablert seg i Tippeligaen. Denne sesongen har ikke Olsen vært like skarp. Verken Ohi Omojiuanfo eller Muhamed Keita har slått til ut fra forventningene. Mynor Escoe var en sjansing fra Costa Rica som ikke innfridd, og Agon Mehmeti har vært direkte svak. Magikeren Alanzinho er heller ikke på samme nivå som for en 7-8 år siden. Moussa Njie og Marcus Nilsson har vært klart godkjente, men det holder ikke til mer enn en toer på terningen

 

Jostein Grindhaug - FKH
"Höga berg och djupa dalar" kan man beskrive FKHs overgangsvinduer med, men mest "djupa dalar". Klassesignering i Hajradinovic, men også en god del fiaskoer som Kwame Karikari, Nemanja Tubic, Derrick Mensah,  Antohny Izuchukwu og Ibrahim Shuaibi. Ser man på samtlige utenlandske signeringer så virker som Grindhaug trukket lodd av dem som var ledig på Transfermarkt. . Ellers er det norske spillerne Liban Abdi, Sondre Tronstad, Roy Miljeteig og spesielt bosniske Hajdarinovic som gjør at Grindhaug hanker seg opp på en toer.

 


 


 




 


 

Selvsagt har ikke Høgmo trukket seg selv.


Det fremgår fra dagens pressekonferanse at Per Mathias Høgmo har trukket seg selv fra vervet som norsk landslagssjef, men at han samtidig får 4.2 millioner i etterlønn. Det harmonerer ikke og er garantert ikke hele sannheten. En trener som trekker seg selv har ingen rettigheter til etterlønn.

Det er vanlig kutyme at en treneravtale inneholder en kompensasjon hvis vedkommende får sparken. Normalt handler det om 6-12 måneders etterlønn for tort og svie. Når treneren får sparken er da slike ting  allerede regulert, og prosessen enkel. Har klubben eller forbundet i dette fall ikke en slik paragraf i avtalen, vil treneren ha rettigheter på lønn ut kontraktstiden.
Jeg nekter dog å tro at NFF vært så amatørmessige at de ikke har en slik paragraf.

Jeg har selv vært involvert i begge scenarier. En gang da dette vært regulert i avtalen og personen fått sin etterlønn. En annen gang da personen sagt opp selv og da ikke hatt noen rettigheter.
 

Det er også vanlig kutyme og ren høflighet at man ikke skal dra hverandre ned i "søla". Derfor er det slik at den som får gå fra sin tjeneste ofte kan diktere hvordan avslutningen skal bli i det offentlige rom. Det betyr at skilsmissene ser mange ganger bedre ut enn hva de egentlig er.
 

Så det vi kan være klare på at i dette fallet har Høgmo ikke trukket seg selv. Da hadde ikke Norges fotballforbund hatt noen forpliktelser ovenfor han

Det er to scenarier i denne casen:
1. Forbundet har gitt Høgmo sparken, men han får selv diktere hvordan pressemeldingen skal være.

2. Per Mathias har gått til forbundet og gitt beskjed at han går hvis han får den etterlønn som var regulert i avtalen.

Høgmo er en oppadgående person og jeg tror at scenario nr.2 er det som vært brukt i dette fallet.