Stabæk var dømt nord og ned av samtlige eksperter foregående sesong. Laget imponerte både tabell og- spillemessig. Bob Bradley klarte å ta ut maks av spillernes potensial og sammen med Inge André Olsen var de også meget dyktige på overgangsmarkedet.

Foran denne sesongen har Jon Inge Høiland lagt opp. Dyktige Andrew Jacobsen har dratt tilbake til USA og han vil bli et savn. Innleide Magne Hoseth har forlatt klubben til fordel for Viking.  Fredrik Brustad var litt av en komet i 2014 og meget viktig for Stabæks spill. Han spiller kommende sesong i AIK.  Tomasz Sokolowskis kontrakt har ikke blitt forlenget og Michael Stephens har vendt tilbake til USA. Laget har mistet noen meget gode spillere som ikke er enkle å erstatte.

Stabæks tropp er meget tynn og Inge André Olsen må nok en sesong treffe på overgangsmarkedet. På plussiden har Kamal Issah ankommet Nadderud, men rundt han er det en del spørsmålstegn. Han var et supertalent som 17 åring, men har ikke klart å ta de forventede stegene. Det blir spennende å se om Bradley klarer å ta ut hans potensial. Cole Grossman er et uberskrevet blad for meg, men det var også Andrew Jacobsen som ble en suksess. Det kreves dog at Grossman holder samme nivå som Robertson. Hvis ikke Stabæk treffer på spillermarkedet, tror jeg det kan bli en ubehagelig andre sesong for Bærums laget. De trenger en til to forsvarsspillere og to til tre offensive spillere av kvalitet for å kunne gjenta 2014.

 Jeg liker hvordan Stabæk jobbet i fjor og tror den tankegangen kan være redningen også denne sesong. De tenker annerledes enn mange andre lag når det kommer til å forsterke klubben. Bob Bradley er et typisk eksempel. Der alle andre klubber tenkte at det var umulig å få en slik kapasitet så prøvde Stabæk og lyktes. På samme måte hentet de Enoch Adu som kanskje var Tippeligaens beste spiller på vårsesongen. Andrew Jacobsen var en annen god henting på høsten. Stabæk er en selgende klubb med knappe ressurser som må bygge opp et nytt lag sesong etter sesong og da må de være åpne og ha alle antenner ute. 
De gjorde en fantastisk jobb i fjor og de må gjenta den kommende sesong ellers lukter det bunnstrid.

 

Hvis vi ser på ressursene så er det egentlig ikke noe som tilsier at Mjøndalen skal være et tippeligalag. De har klart noe som mange har prøvd på tidligere, men ikke klart. De har klart det på grunn av et ord som nesten er bannlyst i toppfotballen, nemlig tålmodighet.  De har bygd sten for sten og ikke endret sitt konsept eller sine verdier for at ballen gikk stang ut i stedet for stang inn. De har aldri stresset eller tatt seg vann over hodet disse årene fra 3.divisjon til Tippeligaen. Det er i seg selv en enorm prestasjon. For det er meget enkelt og legge de ekstra tusenlappene på en spiller eller to for å fremskynde prosessen. Mjøndalen har brukt de pengene de har og i stedet sagt at da får vi heller bruke et ekstra år for å ta neste steg. Jeg tror også at det var det som var avgjørende i kvalifiseringen. Mjøndalen gikk ut med senkede skuldre og sa til seg selv: Lykkes vi ikke i år så lykkes vi neste år.
 

Der enkelte klubber kvier seg for å sende frem hovedtrenerne til mixed sone så slipper Mjøndalen inn journalistene til det aller helligste uten å blunke.
Mjøndalen har i utgangspunktet ikke de store stjernene i stallen. De vet at de må tenke litt utenfor boksen for å markedsføre seg selv og skape sin egne profiler. Skal de være som alle andre blir de også fort en middelmådighet som ikke noen bryr seg om.  Derfor blir jeg heller ikke overrasket hvis det blir laget TV serie av dem på lik linje med Vålerenga Hockey og serien "Iskrigerne".  Hvor farlig kan det egentlig være å slippe journalistene inn på kroppen? Hva har en klubb å tape på det? Jeg klarer faktisk ikke å se det og forstår ikke hva de ulike klubbene frykter. De fleste klubbene er altfor feige. Jeg tror man overvurderer seg selv hvis man tror det hjelper å være lukket. Den klubben som tar det steget  kommer til å vise en folkelighet som mange ønsker å identifisere seg med. Det vil garantert vinne mange hjerter. Mads Hansen og Christian Gauseth er utmerkede ambassadører for klubben. De er akkurat passe provoserende i sine uttalelser uten å tråkke over streken og virke blaserte.  Hver gang Vegard Hansen legger ut en tweet eller et blogginnlegg på klubbenes egne hjemmesider, vinner han et brunt hjerte. Han skriver med en varme og humor som det er umulig å ikke bli glad i. Samtidig så skriver han med en bevissthet og et verdigrunnlag i bunn som gjør at det favner innenfor klubbens rammer.


Vegard Hansen og Kenneth Karlsen blir umulig å komme unna når vi prater om denne suksessen. Der Vegard Hansen er den varmblodige som viser følelser og er mer utagerende, så holder Kenneth Karlsen seg mer i bakgrunnen og er den analyserende. De kompletterer hverandre på en utmerket måte. De to er arkitektene bak eventyret, og uten dem hadde ikke Mjøndalen spilt i Tippeligaen 2015. De hadde selvsagt ikke klart dette helt på egen hånd. De har hatt med seg mange dyktige medarbeidere på veien. Det som vært felles for dem er at samtlige hatt samme verdigrunnlag og derfor har det aldri vært problemer med å holde bilen på veien gjennom hele reisen.

Nå skal det skrive et nytt kapittel i historiebøkene til Mjøndalen og virkeligheten blir litt annerledes. Laget må forsterkes hvis det skal bli Tippeliga også i 2016. Laget bør få inn en forsvarsspiller, fortrinnsvis en back. Jeg er også usikker på tempoet sentralt i det bakre leddet. Sentralt på midtbanen trenger de en forsterkning med fysikk og tempo som er god begge veier. Lengst frem i banen trenger de ytterligere et godt alternativ som har nivået inne. Det bør være spillere som går rett inn på laget og hever Mjøndalen.

Mjøndalen får en meget tøff sesong, men jeg  skal ikke dømme dem nord og ned enda. De har bygget noe over lang tid og fundamentet og grunnmuren de står på, er sterk. Firmaet Hansen/Karlsen er også smarte og dyktige når det gjelder å bygge lag og finne komplimenterende spillere til det de allerede har. De er ekstreme på å ivareta lagfølelsen, få alle spillere å dra i den samme retningen og få spillerne til å ta ut maks av sitt potensiale. Sesongen blir meget tøff, men får Mjøndalen en god start så vil de klare dette nivået også.

 

 

Spekulasjonene rundt hvor Martin Ødegaard skal spille er på vei til å ta slutt. Martin Ødegaard har etter sesongen reist land og strand rundt og besøkt det som kan besøkes av europeiske toppklubber. Det virker som valget har landet på Real Madrid hvis vi skal tro VGs meget oppdaterte journalist Morten Stokstad.

Hvorvidt dette er rett eller feil klubb skal jeg ikke uttale meg om, men dette er ikke noe forhastet valg av Ødegaard. Far og sønn har nok veid for og i mot og til slutt landet på at Real Madrid er det riktige for den unge juvelen. Svaret på om det er rett eller feil vil vi få etterhvert, men at han kommer til en klubb som vil legge ting til rette for at han skal lykkes, er helt sikkert.

Det som er spennende nå er hva prislappen blir. Noen spekulerer i om han til tross for å ha et år igjen på kontrakten, vil slå Carews 75 millioner overgang til Valencia. Jeg tror faktisk at han hadde kunnet slå den hvis han ønsket det selv. Jeg kan ikke huske en overgang i Skandinavia der spilleren selv nærmest har kunnet diktere salgsbeløpet som Martin kan i dette tilfellet. Martin er ønsket av absolutt alle og hadde dette blitt en "fri overgang" der høystbydende hadde fått tilslag, hadde vi fått se en skandinav som sprengte 100 millioners grensen ut fra egen liga.

Jeg tror i dette tilfellet at det ikke hadde spilt noen rolle om Martin hadde hatt en 5 års avtale med Godset, overgangsbeløpet hadde uansett blitt det samme.

Jostein Flo er en anerkjent, hard forhandler, noen ganger for prinsippfast og tøff. Godset har nytt godt av Flos forhandlingsevner. Men denne gangen er han bare statist og får pent spille andrefiolin og akseptere det Real Madrid tilbyr. Martin har brukt lang tid før han bestemt seg og når han endelig tatt sitt valg, er det bare for Godset å signere overgangsavtalen. For dette handler ikke om hva Godset krever, dette handler om hvor mye goodwill og raushet Real Madrid viser. Ønsker Real Madrid og betale 15 millioner så gjør de det. For hva skal egentlig Godset si når Martin endelig har bestemt seg?

Det skal også sies at familien Ødegaard har behandlet hele situasjonen med kirurgisk nøyaktighet. Pappa Hans Erik er pålest og våken og har tatt alle forhåndsregler som må tas, for at det ikke skal bli noe krøll på veien. Derfor ble kun en korttidskontrakt signert med Godset for at han hele tiden skulle sitte med de beste kortene selv. Dette er ikke noe de hadde trengt, men de har ikke overlatt noe til tilfeldighetene.

 

Jeg vil personlig tro at overgangen lander på rundt 35 millioner up front, altså penger direkte når avtalen signeres. Senere vil Godset få enda mere penger hvis han spiller seg inn på første laget og får spilletid. Jeg håper også at Godset får gode prosenter ved videresalg. For det er ikke enkelt å spille seg inn i Real Madrid, men det finnes mange spillere som har blitt solgt videre derfra og gjort stor suksess i andre klubber.  Juan Mata, Juanfran, Javi Garcia, Roberto Soldado er noen eksempler på spillere som har fått gode karrierer selv om de ikke klarte å spille seg inn på førstelaget til Real Madrid.

 

FK Haugesund var en av forrige sesongs store skuffelser. Etter at  laget tok bronse i 2013 sesongen var forventningene høye foran foregående sesong.  Laget klarte aldri å erstatte Uma Bangura,  og i tillegg så endret de altfor mye på laget i løpet av sesongen. Den nødvendige tryggheten var som bortblåst.

Foran denne sesongen har de mistet flere sentrale midtbanespillere. Geir Ludvig Fevang, Emmanuel Ekpo og  Ugonna Annyora er alle borte.  Maic Sema ønsket heller ikke forlenge sin utgående avtale.

En spennende signering er nye assistenttreneren Mark Dempsey. Han gjorde sakene sine meget godt i Molde og sammen med en Jostein Grindhaug som er dyktig til å delegere ansvar, så kan det bli meget bra.

FKH har forholdt seg relativt rolig når det gjelder spillersigneringer etter serieslutt, og jeg synes heller ikke FKH må revolusjonere noe.  Omskoleringen av Tor Arne Andreassen til midtstopper var vellykket. Laget har mange spennende typer, og får de inn en sentral midtbanespiller av klasse og en offensiv brikke med tempo, så tror jeg FKH vil bli å se på øvre halvdel kommende sesong.    


Odd imponerte samtlige foregående sesong og det ble til slutt bronse i serien og tap i cupfinalen. Det betyr også at foran denne sesongen er forventningene høye. Det blir spennende å se hvordan Skiens laget takler det.

Odd har mistet Andre Hansen til RBK, men har allerede bestemt seg for at de skal satse på Sondre Rossbach. De gjorde det samme med Andre Hansen i sin tid og jeg synes det er både herlig og tøft av Odd. Det vil  nok innebære noen poeng mindre da Rossbach fortsatt ikke er på Hansens nivå. I tillegg er Herolind Shala tapt for Odd og han bidro til mange poeng foregående sesong. Odd som er et selgende lag risikerer alltid å miste spillere. Fredrik Oldrup Jensen er en spiller som garantert står på mange ønskelister.

På plussiden er lokale Espen Ruud en gedigen forsterkning på høyrebacken og vil være med å løfte Odd. Det blir også spennende og se om Vegard Bergan kan ta neste steg og konkurrere ut Lars Kristian Eriksen som var svært god i høst.  Ardian Gashi er en annen spiller som har en del å bevise etter hjemkomsten til norsk fotball. Som vanlig setter Odd sin lit til Frode Johnsen og den mannen lurer jeg på hva er lagd av. Men før eller senere må det stoppe der også.  Det er et spørsmålstegn hvordan angrepsspillet sentralt skal løses hvis ikke evig unge Johnsen nok en gang bryter alle naturlover. Oliver Occean ryktes inn, men det er lenge siden han presterte og i utgangspunkt så ser jeg ikke at han skal være en større utfordrer til Frode Johnsen enn hva Henrik Kjelsrud Johansen er. Men Occean er en typisk Fagermo forsterkning. En spiller som han kjenner siden tidligere, men som han trolig ikke sett mye (noe?) av de siste fem årene. Utover dette så ser troppen relativt solid ut, og erstattere trengs kun hvis Odd mister noen spillere.   

Odd har jobbet godt gjennom mange år, men jeg tror at 2014 var en sesong da mange av spillerne leverte opp mot sitt beste på banen. Jeg er usikker om vi får se Odd så høyt på tabellen også kommende sesong. Jeg tror vi får se Odd noen plasser lengre ned på tabellen, noe som også er naturlig tatt deres budsjett i betraktning. Skepsisen min bygger på at jeg tror ikke Odd vil score nok antall mål til å ta medalje. 

 

Aalesund kommer fra en turbulent sesong, der det til tider var kommunikasjonsproblemer ved blant annet spillerkjøp. Trener Jan Jønsson og flere spillere har forsvunnet ut eller er på vei ut av dørene på Color Line Stadion. Jonathan Tollås Nation har signert for Vålerenga, Demar Phillips ble for dyr og med Daniel Arnefjord ønsket ikke klubben å forlenge avtalen. I tillegg har Fredrik Ulvestad signalisert at hans tid i AAFK er over. Med den nye treneren Harald Aabrekk ved roret og hans strikte struktur på banen, er jeg usikker på om Michael Barrantes passer inn.  

Klubben har hentet inn noen spennende islendinger. Daniel Gretarson skal fylle en venstrebackplass der AAFK hadde problemer å finne riktig spiller forrige sesong.  Aaron Thrandarson har den utakknemlige oppgaven å fylle Fredrik Ulvestads sko. I tillegg har Tero Mantyla, en finsk stopper fra bulgarske Ludogorets, signert for klubben. Samtlige av dem er usikre kort.  De har mistet en del tunge navn og står sånn sett i minus på overgangsmarkedet.

Mest overraskende signeringen til nå er kontroversielle Harald Aabrekk og for oss som har fulgt norsk fotball  i mange år var det en skikkelig kanin opp av hatten. En sak er sikker, kjedelig rundt AAFK blir det ikke. Kanskje var det slik at Henrik Hoff savnet Kjetil Rekdals markedsføring av klubben og ønsket en som kunne ta over den arven ;-). Med Aabrekk ved roret så er jeg trygg på at vi vil få noen herlige og friske uttalelser i 2015. Aabrekk gjorde for øvrig en strålende jobb da han trente Sogndal for noen år siden og det blir spennende å se hvordan han skal behandle et lag som er underdog uten som ønsker å styre sine egne kamper

Uansett så mener jeg at AAFK bør forsterke hvis de ikke også kommende sesong skal være involvert i bunnstriden utover høsten. Laget trenger å hente en sentral midtbanespiller og helst en offensiv spiller til. Det som må være felles for disse er at de må besitte høyt tempo. Med disse spillertypene på plass så ser jeg for meg et liv midt på tabellen for AAFK.  Hvis ikke så kan 2015 bli et utrivelig år for AAFK supporterne. For jeg tror det blir tøft å sette sin lit til de unge islendingene allerede kommende sesong.

 

 

Bodø/Glimt kommer fra en godkjent comebacksesong i Tippeligaen. Mye av grunnen til at klubben reddet kontrakten var klubbens to senegalesere; Papa Ndiaye og Vieux Sané. Disse to, sammen med Ibba, som stod for tosifret antall betød mange poeng for Glimt.

Jeg tror at Papa Ndiaye forsvinner fra Glimt denne vinteren, og med han så forsvinner hjertet og motoren i laget. Han vil bli meget vanskelig å erstatte. For meg var Ndiaye den mest spennende spilleren i Tippeligaen, hvis vi ikke regner med vidunderbarnet Martin Ødegaard. Glimt har flere solide og arbeidsomme klubbspillere, men uten Ndiaye savner de finesse og en spiller som kan avgjøre kamper på egen hand. Klubben klarte heller aldri å løse Daniel Berntsen fra RBK, som var utleid til Bodø denne høsten. Berntsen valgte til slutt Djurgården. I tillegg så er trolig Dane Richards dager talte, og lånet av Moustapha Ndiaye blir med all sannsynlighet for dyrt til å forlenges.

Troppen til Glimt er syltynn og laget er ekstremt avhengig av noen enkeltspillere. Glimt er kanskje den klubben som må være mest aktiv på overgangsmarkedet hvis det skal spilles Tippeliga på Aspmyra også i 2016. De bør hente inn en indreløper uansett om Ndiaye forsvinner eller ikke.  Forsvinner Ndiaye må to indreløpere inn som går rett inn på laget. I tillegg så bør en stopper  og en back stå høyt på ønskelisten til Jan Halvor Halvorsen. En til to nye kanter bør også hentes. Laget har hentet inn Alexander Sørloth, en spiller som vil være en direkte konkurrent til Ibba Laajab. Sørloth har fortsatt ikke vist stabilitet på dette nivået,  og det betyr trolig at Ibba må  levere over ti mål også kommende sesong.

Jeg tror Glimt kommer til å merke det vanskelige andre året i Tippeligaen. Det blir en sesong der de må slåss med nebb og klør for å unngå nedrykk.  Jeg synes det er for mange parametere som skal klaffe for at Glimt skal unngå bunnstriden.